
Velkommen til denne nettsiden, hvor du finner nyttig informasjon om benskjørhet. Her kan du lære om tilstanden, årsaker, symptomer, behandling og hvordan du kan ta vare på benhelsen din. Takk for at du besøker siden!
Om meg
Jeg er Tove Tveitan Borgen, og jeg er revmatolog, jobber som overlege, og har tatt en doktorgrad i osteoporose. Jeg har lenge hatt et ønske om å gjøre informasjon om osteoporose og benhelse lettere tilgjengelig for både pasienter og helsepersonell, og derfor har jeg opprettet denne nettsiden. Mitt mål er å bidra til bedre forståelse og behandling av denne tilstanden.

Hva er osteoporose?
Osteoporose, også kalt benskjørhet, er en tilstand der mineralinnholdet i skjelettet er nedsatt og strukturene i skjelettet blir tynnere og skjørere. Dette fører til redusert skjelettstyrke og økt risiko for brudd.
Hva skjer med skjelettet?
Skjelettet er levende vev som hele tiden bygges opp og brytes ned. Med alderen taper vi benmasse, og hos kvinner skjer det et større bentap etter at menstruasjonen opphører (overgangsalder). Da taper kvinner i snitt 16% av sin benmasse i løpet av de første 10 årene. Derfor er kvinner mer utsatt for å få benskjørhet enn menn.
Hvor vanlig er benskjørhet?
Osteoporose er vanlig og defineres som en av våre folkesykdommer. Hele 26% av kvinner i alderen 50 år og eldre har osteporose, mot 6% av menn. I Norge anslås at ca 350.000 kvinner lever med benskjørhet. Langt de fleste vet ikke at de har tilstanden.
Gir benskjørhet symptomer?
Nei, benskjørhet gir ingen symptomer før det oppstår et brudd. Brudd kan oppstå i alle kroppens knokler, men de vanligste bruddene er i rygg, håndledd, hofte og overarm. Bruddene er smertefulle, og kan gi midlertidig eller langvarig nedsatt funksjon. Spesielt kan det være vanskelig å komme tilbake til normalt funksjonsnivå dess eldre man er når man pådrar seg et brudd. Brudd øker også dødeligheten, spesielt hofte og ryggbrudd. Det er derfor viktig å diagnostisere osteoporose og starte med behandling som kan forebygge brudd.
Hva er bentetthetsmåling (DXA)?

Bentettheten måles med en DXA skanner. Det er en type røntgen-undersøkelse med svake røntgenstråler. Undersøkelsen er smertefri. Du kan spise, drikke og ta medisiner som normalt før undersøkelsen.
Du må kunne ligge flatt på ryggen på undersøkelses-benken i 10 minutter, og du bør helst ha lette klær på deg uten metall. Det tas bilder av hoftene og nedre del av ryggen. Noen ganger måles også bentettheten i underarmen.

Hva er T-score?
DXA skanneren beregner bentettheten din som oppgis i T-skår hvis du er over 50 år (eller etter overgansalder), ellers bruker Z-skår.
T-skår sammenligner din bentetthet med en ung, kvinnelig referanse.
Hva brukes resultatet til?
Resultatet er viktig for å vurdere din risiko for brudd og avgjøre om du trenger behandling og hvilken type behandling som velges, og for å følge utviklingen av bentettheten din over tid.
Diagnosen osteoporose har tradisjonelt blitt stilt ved T-skår verdi lavere enn -2,5 på minst et av målestedene. Det er din samlede risiko for brudd som avgjør om behandling anbefales eller ikke. Har du hatt brudd eller har andre risikofaktorer, så kan det hende du anbefales behandling selv om T-skår er høyere enn -2,5 (lav bentetthet/osteopeni).

I forbindelse med bentetthetsmålingen anbefales det ofte å ta et sidebilde av ryggen, et såkalt VFA bilde. Dette er for å finne ut om du har hatt ryggbrudd tidligere. Ryggbrudd eller sammenfallsbrudd i ryggen er det vanligste osteoporosebruddet, og mange vet ikke at de har hatt ryggbrudd. Informasjon om ryggbrudd vil kunne innvirke på hvilken type behandling som anbefales for deg.


Grupper
Se grupper og innlegg nedenfor.
- Offentlig·1 medlem
- Offentlig·1 medlem
- Offentlig·1 medlem


